lørdag 6. mars 2010

Informasjonskløfter hoveddel - førsteutkast

Hvordan mediene er med på å skape informasjonskløfter kan vi se på ut i fra flere faktorer. Det første er tilgang. Avisene er som nevnt innledningsvis trykt informasjon som inneholder mye grundig faktastoff. Landsdekkende tabloidaviser som VG og Dagbladet er medier som når ut til hele befolkningen i landet. På den annen siden er de nettbaserte avisene mer oppdatert, og i følge mediebedriftenes landsforening er opplagstallene på vei ned, og flere og flere velger nettutgavene for å få tak i den informasjonen de ønsker.



Et resultat av en undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå fra 2003 har svært høye prosenter av befolkningen uavhengig av kjønn og alder tilgang på internett. Den eldste gruppen skiller seg ut i forhold til den yngste. De yngre har større tilgang på både hjemme – pc, internett og bredbånd enn det de eldre har. Undersøkelsen viser også at bruk av internett som nytteoppgave er størst blant de yngre og minst bland de eldre. Dette har sammenheng med utdanningsnivåene. Den yngre gruppen består helst av mennesker med høyere utdanning, noe som gjør at de har mer behov for og mer kunnskap om hvordan de bruker nettet enn det de eldre har. Det har også noe å gjøre med at om man ikke er på nett har man heller ikke tilgang til all den informasjonen som finnes der.

En annen viktig faktor når det gjelder medienes rolle i å skape informasjonskløfter er altså evnen til å benytte seg av informasjonen,
bruk. Det er i hovedsak bruken som bestemmer om mediene er med på å minske eller forsterke informasjonskløftene. Selv om man har tilgang på nettet, kreves det også en viss kompetanse for å bruke det. Mennesker som bruker mediene riktig vil også ha mer kunnskaper om hvordan det brukes og hvordan man tilegner seg den informasjonen man trenger. NDLA’ s definisjon på hva en informasjonskløft er gir oss nøkkelen her.


”En informasjonskløft er noe som oppstår når innbyggerne i et samfunn har ulike kunnskaper og ulik tilgang til informasjon. Det viser seg at de som har kunnskap og innsikt fra før er bedre i stand til å nyttiggjøre seg informasjon fra massemedia på en effektiv måte enn de som ikke på forhånd har denne kunnskapen. ”

Siden mediene i dag når ut til store deler av folket, har de i utgangspunktet gode muligheter til å motvirke informasjonskløfter. De fleste i vårt samfunn har tilgang på informasjon, men informasjonskløftene oppstår der det er snakk om bruken av dem. Forhåndskunnskaper og bruk har altså mer og si enn tilgangen. Enkelte bruker mediene kun til underholdning og bruk av sosiale medier. Andre bruker de til innhenting og tilnærming av faktaopplysninger og kunnskap. Når vi snakker om forhåndskunnskaper er det snakk om utdanning og interesser man har før man henter informasjon på nettet.
Vi kan for eksempel tenke oss språklige og sosiale bakgrunnskunnskaper. Utlendinger her i Norge har vanskeligere å tilegne seg informasjonen som kommer ut via mediene med tanke på at språket er annerledes, og syn og erfaringer er annerledes der de kommer fra. Muntlig tale gjennom for eksempel medier som TV og radio kan for disse være vanskeligere å få med seg og forstå enn de er for oss norsktalende. De språklige forskjellene har også sammenheng med utdanning og sosial status. De med for eksempel høyere utdanning fører et mer akademisk språk enn de med lavere utdanning gjør.

Resultatet av massemedienes store informasjonsstrøm ser altså ut til å vedlikeholde de kløftene som allerede er i samfunnet. Dette kommer av ”… egenskapene ved mottakerne, ved media og ved samfunnet” (Schwebs og Østbye 2001:234). Altså flere faktorer som gjør at informasjonskløftene bare vokser. Vi kan altså si at media muligens er mer med på å opprettholde og forsterke allerede eksisterende informasjonskløfter, enn å skape dem.

http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2735/5/Medias-plass-i-samfunnet/Informasjonsklofter.html

http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=96651

http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200802/08/index.html





torsdag 18. februar 2010

Informasjonskløfter - første utkast

I de fleste samfunn er informasjon og kunnskap skjevt fordelt. Her i Norge er det for eksempel en ujevn fordeling av disse godene. Det finnes noen mennesker som har høyere utdanning, som holder seg informert via aviser, som kan mange språk, og som i større grad enn andre vet hvordan de skal skaffe seg informasjon. På den annen side er det mennesker som har mindre skolegang, som for eksempel ikke bryr seg om opplysningsprogrammer, og som leser minimalt. Denne fordelingen av det vi kaller ”goder” er det som skaper informasjonskløfter, altså et skille mellom de som har tilgang og de som ikke har tilgang på informasjon og kunnskap. Vi snakker ikke bare om informasjonskløfter i Norge, men for eksempel også i nærmiljøet vårt og ute i den store verden.
Media er i stor grad med på å utgi informasjon, og da er det snakk om medier som avis, tv, radio, og internett. Dette er kanaler som mater oss med informasjon, og som kanskje er blitt vår viktigste kilde til nettopp dette. Men hvordan skapes slike informasjonskløfter via media? Og hva kan forsterke og motvirke disse? Det finnes mange sider og forskjellige synspunkter når det kommer til dette spørsmålet, og det er disse problemstillingene denne teksten handler om.

mandag 11. januar 2010

The Boy And The Missing Computer


Hva slags film skal vi lage? Hvor lang tid har vi? Hva må gjøres? Hva skal prioriteres? Har vi laget en realistisk målsetning?

Vi har gjennom noen uker jobbet med filmproduksjon, og dette er noen av spørsmålene vi måtte ta hensyn til. Jeg skal være ærlig å si at jeg tror ikke vi hadde klart å være ferdig til den første fristen, før jul. Det var mye lettere sagt enn gjort at "sånn og sånn skal være ferdig da og da". Vi ble akkurat ferdige i tide, og jeg kan vel med sikkerhet si at vi kunne brukt tiden litt bedre. Men nok om det!

Når det kommer til selve p
rosessen med å lage film, kan jeg vel ikke si at noen på gruppa hadde så mye erfaring. Forrigeår
ets filmprodukter var vel ikke så mye å skryte av (i allefall ikke fra min side). Jeg synes at selve arbeidet har gått bra, og at det har vært et morsomt og lærerikt prosjekt. Vi burde beregnet
og brukt t
iden litt bedre, med andre ord fulgt arbeidsplanen vi lagde helt i starten. Men, vi klarte til slutt å få frem et ferdig produkt som var s
ånn ca det vi tenkte oss. Vi har vært flinke til å skrive møtereferater, og alle på gr
uppen har vært aktive. Selvom vi fant ut at animasjons-effektene vi skulle bruke for å få frem guttens følelser ble litt for tidkrevende, så fikk vi frem flere scener i filmen som understreker disse følelsene minst like bra og bidrar til å forsterke budskapet i filmen.
Personlig er jeg fornøyd med resultatet, selvom noen endringer ble gjort ut i fra manus underveis i filmingen.
Ladys and gentlemen, enjoy; The Boy And The Missing Computer. En film laget av mediamusene production!




mandag 2. november 2009

Klimamysteriet?


De to siste ukene har vi jobbet med dataspillet "Klimamysteriet" i mediatimene, og personlig er jeg ikke så veldig imponert over selve spillet. Det tok utrolig lang tid å sette seg inn i, og jeg skal jammen ikke si for sikkert at jeg har forstått det ordentlig ennå. Jeg forsto ikke helt hvordan de forskjellige oppgavene skulle gjennomføres, og heller ikke hva som var poenget med de til enhver tid. Om det er fordi jeg generelt ikke er så veldig fan av dataspill, eller om det er fordi jeg rett og slett ikke har peiling, vet jeg ikke. MEN; for de som forstår spillet og hvordan det fungerer er det nok ganske lærerikt og nyttig. Spillet har jo i forhold til en del andre spill et fornuftig og aktuelt tema. Og det er også veldig realistisk i forhold til klimakatastrofene og miljøproblemene vi står ovenfor idag; det er vel nettopp på grunnlag av dette at spillet er opprettet, og det er på dette punktet spillet er bra. Hensikten er å gjøre folk opplyste og oppmerksomme på at vi må ta bedre vare på jorda vår, og på hvilke måter vi alle kanskje kan bidra.

Kort oppsummert synes jeg at å lage selve analysen og innleveringen av spillet var gøyere enn å faktisk spille dataspillet. Jeg kan vel si at Klimamysteriet ikke helt fenget meg eller gjorde meg så veldig engasjert, i alle fall ikke spillmessig. Men oppgaven vi fikk i tilknytning til spillet var en veldig bra måte å jobbe på. Selvom jeg ikke interesserer meg for spill, og heller ikke fikk så veldig mye ut av å spille, lærte jeg veldig mye gjennom analysen og de faktakunnskapene jeg fant frem via den. Thumbs up !

mandag 31. august 2009

Forventninger til mediefaget?


Når det kommer til hva slags forventninger jeg har for mediefaget dette året, er jeg litt usikker. I fjor besto faget mest av å lese om forskjellige emner på egenhånd, og dette gjorde det praktiske arbeidet som film og radio litt vanskelig.
Men jeg synes dette året har startet bra, og det virker som om vi skal gjennom mye spennende! Jeg gleder meg både til det praktiske og teoretiske arbeidet, og jeg håper vi får jobbe mye i grupper og ved sammarbeid. Dette gjør oppgavene både morsomme og mer lærerike.